Kildekritik på Facebook for journalister og andre godtfolk
Det norske journalistforbund har en glimrende artikel om, hvad man som journalist skal passe på, når man arbejder på Facebook.
Artiklen er inspireret af Facebook-guiden skrevet af Shane Richmond, The Daily Telegraphs communityredaktør og media- og teknologi-blogger. ,
Desuden gennemgår den et par knap så sjove cases, hvor norske journalister har brugt facebook som sandhedsvidne, både cases der var effektive og gode for en god historie ( blandt andet afdækning af, hvem der sidder på magten i Norge) (skrevet før det var muligt at gøre en del af oplysningerne private), og dårlige eksmepler, hvor journalisterne har ladet sig vildlede af oplysninger på Facebook.
Bladet opridser en række råd til, hvordan man passer på som skribent:
Sjekk at Facebook-profilene er hva de utgir seg for. Husk at mye av den informasjonen du finner på nettet kan være misvisende og falsk:
* Sjekk at informasjonen i profilen er konsistent med det du vet om personen i hvis navn den er opprettet.
* Ta kontakt med forfatteren for å verifisere.
* Prøv å finne en eller flere andre kilder som bekrefter informasjonen i Facebook-profilen.
* Prøv å finne ut når Facebook-profilen ble opprettet hvis den er offentlig. For eksempel hvor langt tilbake går meldingene på Facebook-veggen?
* Hvis profilen lenker til en blogg, kopier inn nettadressen i en bloggsøkemotor som Technorati for å se om andre anerkjente kilder lenker til den.
* Whois databasen gir deg oversikt over eierne av alle registrerte websider. Hvis eieren er et hostingselskap, sjekk når siden ble registrert.
